Wenche minnet oss om at vi ikke var helt hjemme ennå, og at mye kunne skje på hjemveien. Det skulle vise seg at hun fikk rett. Flyet lettet kl 02.00, lysene ble slukket og vi sovnet ganske fort. Det ble visst servert noe mat, men det orket vi ikke å tenke på akkurat da. Vi sov mer eller mindre i 5 timer, og tenkte at denne turen gikk jo greit. Nå var vi allerede omtrent halvveis til Brussel, hvor vi skulle mellomlande. Men så kom beskjeden vi ikke hadde håpet på. Det var problemer med oljetrykket i den ene motoren, og vi måtte mellomlande i Ankara i Tyrkia.
Ute snødde det og vi fikk ikke forlate flyet. Frokosten ble servert, og det smakte godt med omelett og croissant. Det var mange barn om bord, og etter hvert minnet det mest om slutten på et barneselskap. Heldigvis var det mandag, slik at det var åpent i butikken, så de kunne få kjøpt delen som hadde skyld i mellomlandingen. Vi landet i Brussel etter 18 timer om bord, med kun ett måltid. Personalet på flyplassen i Brussel var godt forberedt da vi kom, og alle fikk ganske raskt beskjed om når vi kunne fly videre.
Flyet vi skulle tatt til Oslo, hadde selvfølgelig forlengst dratt. Daniel fikk plass kl 17.30-flyet til København, mens vi måtte vente til kl 20.15. Vi fikk en billett hver på € 18, så vi kunne få oss litt mat. På en kafe i øverste etasje kjøpte vi svineknoke og gratinerte poteter. Det smakte helt vidunderlig med noe annet enn ris og kylling. Vi tok farvel med Daniel, og vi ble sittende enda et par timer. Det hadde heldigvis ikke snødd så mye på Gardermoen, så det var lett å finne bilen. Jeg hadde sovet litt på flyet fra Brussel, så det gikk forholdsvis greit å kjøre hjem. Men det var utrolig deilig å legge seg på puta i sin egen seng kl 01.30.
